Nedenfor har jeg samlet et knippe bøker som kan være god sommerlektyre. De er spennende, morsomme og innsiktsfulle og selvfølgelig tar bøkene deg med rundt i verden til Afrika, India, Indokina og England. Kos deg med en god bok!
De bøkene jeg anbefaler er:
·Ken Follet: «Aftentid og morgengry». Hans siste roman
Marguerite Duras: «Elskeren». En moderne klassiker hvor handlingen er lagt til kolonitidens Indokina, nå Vietnam
Lawrence Hill: «Noen kjenner mitt navn». Roman fra slavetiden og som starter og ender i Afrika
Salman Rushdie: «Maurerens siste sukk». Handlingen er lagt til India og er en fargerik bok hvor fantasi og virkelighet glir i hverandre samtidig som boken gir god innsikt i Indisk historie og forhold
Philippa Gregory: «Den hvite dronning», «Den hvite prinsessen», «Søstrene Bolyen», «Den røde dronning». Bokserie om Rosekrigene i England (1455-1487). Går også som serie på NRK. Jeg har laget en liten oversikt over de historiske hendelsene bøkene dekker og som kan være ganske innfløkte å følge med på. Forøvrig er bøkene underholdende og lettleste.
Ken Follet: «Aftentid og morgengry»
«Aftentid og morgengry» er Ken Follet sin siste bok. Dette er nok en historisk roman, men nå skal vi tilbake til året 997. England er under angrep fra Wales i vest og Vikingene i øst. Kongens grep om landet er svekket, de mektige utnytter de svake og blodsutgytelser er dagligdags. I denne kaotiske tiden følger vi tre personer.
Den unge båtbyggeren Edgar som får livet snudd på hodet når vikingene brenner og plyndrer landsbyen han bor i. Familien hans må flykte for å starte et nytt liv i ytterst fattigdom i den lille landsbyen, Drengs Ferry.
Ragna, en adelskvinne fra Normandie forelsker seg i en rik engelskmann og følger han med hjem for å gifte seg. Forferdet over ektemannens brutalitet og de engelske skikkene ønsker hun seg noe annnet i livet enn det hun nå har rotet seg opp i.
Til slutt er det munken Wilf som drømmer om å omforme sitt beskjedne kloster til noe stort.
«Aftentid og morgengry» er forløper til Kingsbridge-serien og her får du vite hvordan Drengs Ferry blir til Kingsbridge.
Spennende og underholdende bok, som også gir deg et godt innblikk i historien og forholdene på denne tiden.
Deler av informasjonen til boken har Follett samlet inn på Vikingemuseet i Oslo, men dette er ikke en historie om vikingene. De er kun tilstede i noen få scener, men lurer hele tiden farefult i bakgrunnen. .
Marguerite Duras: «Elskeren»
Marguerite Duras bok «Elskeren» er en kjærlighetshistorie om den unge, franske skolepiken som på en ferge over Mekongfloden møter en styrtrik kineser, et møte som skal vise seg å bli opptakten til et intenst erotisk forhold. Relasjonen dømmes raskt av strenge tradisjoner og rasefordommer: Elskerens far har andre planer for sønnen, mens hennes familie tilhører den koloniale klassen.
Elskeren er en fortelling om umulig kjærlighet.
Bok kom ut i 1984 og ble svært omdiskutert men mottok også Goncour-prisen, Frankrikest gjeveste litterære utmerkelse. Romanen blir i dag regnet som en moderne klassiker og har du ikke lest den før, benytt muligheten i sommer.
Lawrence Hill: «Noen kjenner mitt navn»
Boken «Noen kjenner mitt navn» er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Dette er en hjerteskjærende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip. Etter å ha jobbet på en indigoplantasje i mange år blir hun videresolgt, men klarer å flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute på Atlanterhavet. Men nå er hun fri og på vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes.
Boken er en fiksjon men de historiske beretningene er korrekte.
Salman Rushdie: «Maurerens siste sukk»
Moraes Zogoiby, "Maureren", er arving til et styrtrikt krydderfirma. Moren var kristen og indisk-portugisisk, mens faren var en jødisk spansk-arabisk inder. Av en slik multikulturell herkomst vokser det frem katastrofer og konflikter - og mord. Historien avdekker groteske og tragikomiske forhold i et mangeartet India, et India som nå er i ferd med å forsvinne. Har du vært i Cochin er boken særlig moro å lese da den gir gode beskrivelser av krydderhandelen og det jødiske miljøet. Når jeg leste boken så jeg for meg strøkene vi vandret rundt i i Cochin.
Salman Rushdie er kanskje mest kjent for sin bok Sataniske vers, men også Maurernes siste sukk vakte harme og ble forbudt i India på grunn av harselering av en fremstående hindufundamentalistisk politiker.
«Maurerens siste sukk» er regnet som hans beste bok.
Philippa Gregory: Bøkene om Rosekrigene i England, 1455-1487
Hvis du er glad i historiske romaner kan bøkene til Philippa Gregory være noe for deg. I disse dager går også serien «The white queen» og «The white princess» på NRK som bygger på hennes bøker fra Rosekrigene med samme navn, en engelsk borgerkrig som varte i nesten 40 år og endte med Tudorenes overtakelse av tronen.
«The white queen» handler om Elisabeth Woodwille, gift med kong Edvard IV, fra huset York (hvit rose). «The white princess» handler om hennes datter Elisabeth gift med den første Tudor kongen Henrik VII.
Philippa Gregory gir gjennom sine bøker et levende innblikk i historien og for en gangs skyld er det kvinnene som står i sentrum. Hennes mest kjente bok «The other Boleyn girl» har også gått som serie på NRK.
Kanskje den mest spennende kvinnen under Rosekrigene er Lady Margaret Beaufort, mor til Henrik VII. Du kan lese om henne i boken «The red queen».
Jeg må innrømme at når jeg fulgte med på serien og leste bøkene så slet jeg med å få oversikt over Rosekrigene, hvem slåss med hvem, hvem er konge, hvor kom Tudorene fra og hvordan ente de til slutt på tronen?
Uten å gå i for mange detaljer vil jeg nedenfor prøve å gi en liten oversikt. For øvrig er bøkene lettleste og spennende underholdning!
Ønsker du å forstå historien bak bøkene til Philippa Gregory? Her er en liten innføring i Rosekrigene
Rosekrigene (1455-1487)
Rosekrigene ble utkjempet mellom to grener av slekten Plantagenet, huset York (hvit rose) og huset Lancaster (rød rose) om hvem som skulle ha makten i England. Plantagenet slekten regjerte i England før Tudorene tok over makten etter slaget ved Bosworth Field i 1485 og Henrik VII ble konge, far til den mer kjente Henrik VIII. Med dette ble det slutt på borgerkrigene.
Bøkene starter når Edvard IV (huset av York) har tatt over makten fra den upopulære og mentalt syke kongen Henrik VI (huset av Lancaster) som var gift med Margaret av Anjou, en mektig kvinne som aldri gav opp å få sin mann gjeninnsatt på tronen. Edvard gifter seg med Elizabeth Woodwille, en enke med to sønner. Ekteskapet ble ofte bestridt da det ble inngått kun i en liten privat seremoni. Boken «The white queen» handler om henne.
Sentralt i Rosekrigene står Jarlen av Warwick, Richard Neville, «the king maker». Han hjalp Edvard til makten, men snudde seg senere mot Edvard og fikk gjeninnsatte den forvirrede og syke kong Henrik VI. Regjeringsperioden ble kort da Edvard IV klarte å ta tilbake makten. Etter Edvard sin død tok hans eldste sønn Edvard V over kronen, men han var bare tolv år så det var Edvard IV yngste broren, Richard som regjerte på hans vegne. Edvard V og hans bror ble etter hvert sperret inne i Tower, og Richard fikk erklært ekteskapet mellom Edvard IV og Elizabeth Woodwille ugyldig. Guttene ble senere sannsynligvis myrdet av sin onkel, eller var det noen andre? Inge vet med sikkerhet hva som skjedd med Edvard IV sine to sønner, men de forsvant.
Etter at den unge kong Edvard V var ryddet av veien ble Richard III konge.
I bøkene spiller begge brødrene til Edvard IV en sentral rolle i kampen om kronen, Georg, hertug av Clarence og Richard hertug of Glouchester som var den yngste broren. Brødrene ble gift med de to døtrene til Jarlen av Warwick, Georg med Isabella og Richard med Anne Neville. Hvorfor giftet Jarlen av Warwick bort sin datter til George? Jo, han hadde planlagt å gjøre George til konge etter at han selv røk uklar med Edvard IV.
George ble imidlertid henrettet av sin bror kong Edvard IV, før Warwick klarte å sette han på tronen. Isabella døde to år før George. De hadde ingen arvinger. Så nå lå alt til rette for at Richard kunne bli konge, de eldre brødrene og deres arvinger var vekke!
Regjeringstiden til Richard III varte kun i 3 år. Han falt i slaget ved Bosworth Field som førte Tudorene til makten og Henrik VII ble konge. Dette var sluttet på Rosekrigene, borgerkrigene i England. Dronning Anne, Richard III, kone, døde bare fem måneder før sin mann. Deres eneste barn døde året før henne bare 11 år gammel. Det var nå ingen mannlige arvinger igjen fra huset York.
Hvor kom Tudorene fra?
Philippa Gregory serie fra Rosekrigen omhandler også maktkampen mellom familiene Plantagenet og Tudorene. Lady Margaret Beaufort (Tudor) sin kamp for å få sønnen Henrik Tudor på tronen er en viktig del av historien. Det er også en bok viet lady Margaret, «The red queen», riktig nok aldri selv dronning, men mor til en konge og med betydelig makt. En fascinerende kvinne det er verdt å lese om.
Henrik VII hadde egentlig ingen klar arverett til tronen selv om hans mor mente det. Hans far, Edmund Tudor var halvbror til kong Henrik VI via sin mor som var gift på nytt med Owen Tudor, Edmunds far og dermed Henrik VII bestefar.
Lady Margaret, Henriks mor, var av den kongelige slekten Beaufort av huset Lancaster (rød rose), og nedstammet fra kong Edvard III, men hennes farfar var ikke en ektefødt sønn, da foreldrene ikke var gifte før farfaren ble født. Da de senere giftet seg ble lady Margarets bestefar godkjent som ektefødt sønn dog uten krav til tronen Dette gjorde Henriks rett til tronen litt vag. Imidlertid styrket han sitt krav gjennom giftemålet med Elisabeth, datter av Edvard IV.
Henrik VII ble fostret opp av Jasper, farens bror da faren døde før Henrik ble født. Vi hører mye om Jasper i bøkene og serien.
Tudorene hadde sin opprinnelse fra Wales og Henrik VII ble den første Tudor kongen. Tudor-rosen er både hvit og rød for å symbolisere unionene mellom huset Lancaster og huset York.