Kochi, Keralas størst by, er bygd opp rundt handel med krydder og fisk. Historien er eldgammel og folkelivet mangfoldig. Her har vært handlet med Kina, Midtøsten og Afrika på fredelig vis i uminnelige tider før stedet ble okkupert av Portugisere, Nederlendere og til slutt Engelskmenn, noe mindre fredelig. Stedet er en smeltedigel og spennende sted å besøke noen dager.
Lonely Planet kåret Kochi til en av de 10 byen å besøke i 2020!
Vi rusler rundt i Fort Kochi, gamlebyen i Kochi, langs stranden for å se på fiskerne og delfinene som leker seg i havet, forbi kirkene som Portugiserne bygde og beundrer en av verdens eldste synagoger. Så forviller vi oss inn i en Hindufestival med elefanter, heftige trommer og musikk. Vi spaserer i de små gatene og kjenner duften fra krydderbutikkene og roter rundt etter skatter hos antikvitetshandlerne. Vi er på cruise i solnedgangen og om kvelden nyter vi nytrukket fisk og skalldyr under stjernene. Livet er godt i Fort Kochi, en fredelig og rolig plett.
På vandring gjennom historien
Kochi sin historie er bygd på eksport av krydder, særlig pepper. I mer enn 3000 år har det vært handlet med omverdenen og ført til at stedet i dag er en kulturell smeltedigel.
Det sies at jødene har vært her siden Kong Salomons tid, kristendommen kom med Apostelen Thomas og Kerala har det eldste muslimske samfunnet i Sør-Øst Asia. Dette gjør at både kristendommen og islam står sterkere her enn ellers i India.
Kerala ble Indias første Europeiske koloni da Portugiserne kom hit i 1503. Vasco Da Gama besøkte stedet flere ganger. Han døde i Kochi og var gravlagt i St. Francis kirken før kroppen ble flyttet til Lisboa. Så kom nederlenderne og styrte, og fra 1795 var det engelskmennenes tur, men ikke før de hadde bekjempet Sultanen av Mysore, Tipu.
Nederlenderne ødela de fleste katolske kirkene, men lot St Francis kirken og Santa Cruz Basilica stå. Begge kirkene kan besøkes i dag. St Francis kirken er den eldste Europeiske kirken i India og St Crus er den største.
Fisk, fisk, fisk
Stranden i Fort Kochi er et levende fiskersamfunn og har et yrende folkeliv. Det fiskes og selges fisk over en lav sko. Fiskerne hiver ut sine garn fra land, fra kanoer og store båter kommer fulle av fisk fra havet. Her er det fisk og skalldyr i uendelig varianter, spraglete fisk, lange fisk, glinsende tunfisk, akkar, krabber, hummer og reker og sikkert mye mer. Fisken auksjoneres straks den kommer på land eller selges i de små bodene langs stranden. Ren og fin ligger fangsten på is og det er ikke en flue å se selv i 30 graders varme. Her vet de å ta vare på fisken sin! Naturlig nok spiser innbyggerne i Kerala nesten utelukkende fisk.
Det mest iøynefallende fiskeredskapene du ser er de kinesiske fiskegarnene, «shore operated lift nets» og hvis du har sett bilder fra Kerala så har du garantert sett disse store konstruksjonene som står på land og opereres av et team fiskere.
Disse spesielle fiskeredskapene ble introdusert av kineserne på 1400-tallet og gir relativt beskjedent fangs, men det er et fargerikt og vakkert innslag og moro å se hvordan dette intrikate redskapet håndteres.
Som en kuriositet så var Fiskeriprosjektet i Kerala som startet i 1952, Norges første U-hjelpsprosjekt. Det var et forsøk på å styrke den lokale fiskeindustrien med motorisering av båter. Prosjektet ble sterkt kritisert da det tok for lite hensyn til den lokale befolkningen og deres tradisjoner og det førte også til overfiske. Prosjektet har på sikt vist seg å være ganske vellykket og har dannet grunnlaget for det moderne fiskeriet i India.
Klesvask på gamlemåten
Dhobi Khana, er Fort Kochis eneste gjenlevende vaske-kooperativ. Når vi kommer inn porten ser vi et ti-talls kvinner og menn som stryker klær, de fleste med elektrisk jern, men en gammel, bitte liten kone fyrer opp et stort gammeldags jern med kull. Jeg klarer ikke å dy meg og må bort å løfte på jernet, for det ser veldig stort og tungt ut. Hjelpe meg, jeg klarer så vidt å ta på jernet da det er glovarmt og her står hun og stryker med det hele dagen. Tungt er det også. Jeg får senere vite at et slikt strykejern veier 7-9 kg. Jeg blir stående å se på den lille kvinnen håndtere det store strykejernet og jeg tenker på hvor heldig jeg er som er kvinne i Norge.
I dag er det 40 familier som livnærer seg av å vaske klær her og de fleste vaskerne er godt oppe i årene. Det er et tungt yrke for selv om det brukes vaskemaskin og elektrisk strykejern så foregår fortsatt mye av vaskingen for hånd, strøm er dyrt.
Myndighetene har gjort mye for å forbedre arbeidssituasjon, men dette er nok et yrke som snart tilhører fortiden. Det er vel egentlig like greit, ikke alle tradisjoner bør opprettholdes hvis nye arbeidsplasser kan skapes.
Jødenes historie i Fort Kochi
Jødene har en lang historie i Kerala og trolig kom de første allerede rundt år 900 f.kr. I det 15. og 16. århundre kom det et rush av jøder fra Spania og Portugal etter et forbud om å praktisere jødedommen. Jødene fra Europa ble kaldt «de hvite jødene» eller Paradesi-jødene og det er deres synagoge, Paradesi Synagogen fra 1568, som du fortsatt kan besøke og som den dag i dag er en aktiv synagoge.
Krydderhandelen ble i stor utstrekning dominert av jødiske handelsfolk og det er i det jødiske området, «Jew Town» at du finner alle krydderbutikkene og pepper børsen. Pepper regnes som Keralas svarte gull! Ikke bare fordi det er en viktig handelsvare, men også på grunn av sin utrolig lange holdbarhet, greit å ha på kistebunnen. Kerala er fortsatt en av verdens største eksportør av pepper.
Frem til 1945 bodde det flere tusen jøder i Fort Kochi, men i dag er det kun et eldre jødisk søskenpar igjen ble vi fortalt, de andre har utvandret.
Hvordan kommer du deg rundt i Fort Kochi
Fort Kochi er et lite avgrenset sted som tilhører den større byen Kochi. Det er i Fort Kochi du finner den gamle historien og det er et fint sted å rusle rundt, langs stranden med alle fiskerne og gjennom de små gatene med krydderbutikkene i det jødiske kvartere.
Hvor kan du bo og spise i Fort Kochi?
Brunton Boatyard hotel er et båtbyggeri omgjort til hotell og ligger med flott utsikt over havet.
Hotellet har afternoon tea og solnedgang cruise. Kokken viser deg hvordan du lager curry og du kan starte morgenen med yoga. Alt dette er inkludert i prisen.
Hotellet har to restauranter, og vi spiste på den utendørs fiskerestauranten, ferske reker, hummer og fisk. Småretter ble servert ved bassenget og er du glad i fish&chips så er den som serveres her sprø og fin.
Brunton Boatyard ligger på kaien i Fort Kochi så det kan nok være litt støy fra fergen som legger til rett utenfor.
Ginger House ligger midt i det jødiske kvarteret, i Fort Kochi eldste område, og det sies å være sør-Indias største antikvitetsbutikker i tillegg til at det er et lite og eksklusivt hotell. Når vi ruslet rundt i gatene kom vi tilfeldigvis over dette hotellet og var innom en tur for å se og det så virkelig flott ut. Stedet har kun 9 rom og det har en stor restaurant som ligger langs elven. Restauranten så veldig hyggelig ut, men vi spiste ikke her.
Handelen mellom India og Øst Afrika
Det har foregått fredelig handel mellom India og Øst Afrika i tusenvis av år. Denne handelen ble muliggjort av det som kalles The Great Tradewinds, en sesong vind som blåste rett øst for så å snu og blåse rett vest. På den måten kunne folk fra India reise til Afrika for å kjøpe tømmer, elfenben, gull og edelstener, mens afrikanerne kunne kjøpe krydder fra India. I Øst Afrika ser du mange spor etter handelen med India og Midtøsten og det er dette som danner basis for den spennende swahili-kulturen.
