Rommet er nesten helt mørkt, bare opplyst av flammene fra alterbålet og de mange stearinlysene, en munk messer, det sitter rekker av mennesker på gulvet. En og en går vi opp til alteret, bøyer oss i respekt mens vi hiver røkelse på bålet. Jeg er på morgenbønn i et tempel på det hellige fjellet, Mt Koya.
Vi ankommer Koyasan med kabelbanen, etter en 2 timers togtur fra Kyoto. Vi stiger ut og blir overveldet av den friske fjelluften, strålende sol og en enorm utsikt. Vi er fortsatt ikke fremme og siste etappe går med buss som tar oss enda lengre innover fjellet. Bussen kjører på en smal vei som slynger seg med hårnålssvinger gjennom skogen før vi er fremme ved tempelkomplekset på Mt Koya, hovedsete til den Japanske Shingon buddhismen. Her ligger også tempelet vi skal overnatte på, Koyasan Onsen Fukuchiin, en shukubo.
Vi går inn porten til Fukuchiin og gjennom steinhagen, alt er stille og lukket, vi banker på, døren skyves sakte opp og der står en munk og tar i mot oss. Strålende blid hilser han oss på et prikkfritt engelsk.
Det er for tidlig å sjekke inn så vi leverer bare fra oss bagasjen. Så går vi for å oppleve Koyasan med de mange templene og Okunoin-gravplassen, Japans største, et vakkert, monumental og eldgammel religiøst sted der det ligger mellom de enorme sedertrærne.
Klokken 17:00 er vi tilbake til Fukuchiin, slitne og litt kalde etter en lang vandring blant templer og gravstøtter. Vi banker på, døren sklir igjen opp, vi tar av oss skoene, tar på oss tøflene og så får vi komme inn. Døren sklir igjen og vi er transformert til en helt annen verden. Det er helt stille i de store japanske rommene,
Stedet er forbausende stort og rikt dekorert, nesten som et museum. Vi blir vist opp til rommet vårt som er et klassisk innredet japansk rom. Vårt rom har vask og eget toalett og utsikt over en av de tre vakre hagene, karpedammen. Vi får utdelt hver vår kimono av bomull, yukatan og jakke. Det er deilig å kunne ta av seg de vanlige klærne og på med kimonoen og så lenge vi er på Fukuchiin er det slik vi går kledd, bortsett fra når vi skal til morgenbønnen da må vi ha på vanlige klær.
Vi fikk servert maten på rommet da vi hadde et av de større rommene. De fleste spiste i et stort fellesrom.
Vi er kalde og slitne så vi rusler til hver vår onse, de varme badene, det er en for herrer og en for damer. Inne i onsen finner du ditt eget lille vaskeavlukke, setter deg på vaskekrakken, gjør deg ren og sklir ned i det deilige varme vannet. Dette er maksimal avslapping. Bare ligge i det varme vannet, meditere, gjøre ingen ting for en liten stund, bare veksle mellom onsen inne, ute og badstuen - deilig!
Etter vi har badet er det tid for mat. Maten serveres på rommet og det er kun vegetarmat. Vi var usikre på om det ble servert alkohol, men joda, det var automat for øl, og vin får du bestilt til maten. Det er billig og usedvanlig bra vin her - vi lurer på om de egentlig vet hvor høy kvalitet det er på vinen i forhold til pris!
Vi henter oss hver vår øl og koser oss på rommet med utsikt over karpedammen. Det vil si i Japan blir det forbausende tidlig mørk - kl 18, så det er ikke så mye vi ser nå. Så banker det på døren og inn kommer maten - et helt tårn med ulike brett hvor de lekreste rettene er stablet. Det hentes frem puter, maten dekkes utover gulvet og så er det bare å spise. Nydelig mat og fantastisk presentert, jeg blir virkelig inspirert til å bli vegetarianer når maten smaker så godt.
Det banker igjen på døren, klokken nærmer seg 21 og det er tid for å sove. Maten ryddes vekk og ut rulles sove madrassene. Det er deilig og koselig å sove på gulvet, syne jeg.
Neste morgen er jeg tidlig opp for kl 6 begynner morgenbønnen og dette ønsker jeg å få med meg. Tøflene må vi ta av oss før vi går inn i selve tempelet. Det er hovedsakelig japanere her, men noen andre utlendinger som stive og klønete prøver å sette seg på gulvet. Det føles litt rart å være med på et bønnemøte til en religion helt fremmed for meg, men det er også en flott meditativ stund å sitte i stearinlyset og høre munkene messer sine sutras.
Oppholdet avsluttes med en fantastisk frokost. igjen bæres det inn et tårn av mat, sengen ryddes vekk. Vi spiser og det er tid å forlate stedet. Utsjekking er kl 9, men vi har fortsatt en time igjen av oppholdet. Denne timen bruker vi til å utforske de tre hagene stedet har. Det er to ulike steinhager eller tørre hager som det også kalles, med helt ulikt mønster og en liten hage med en karpedam, den vi så fra rommet vårt. Hagene i Fukuchiin er spesielt fine og er laget av en meget berømt Japansk hagedesigner, Mirei Shigemori. Steinhagene er en del av zen buddhismen og er ment som et hjelpemiddel for meditasjon. Så det siste vi gjør før vi forlater Fukuchiin, er å sette oss ned, se utover hagen og unner oss noen minutter i stillhet før vi igjen skal møte den hektiske verden.
Så hva har jeg lært etter dette døgnet hos munkene oppe i fjellet? Kanskje viktigheten av å legg inn noen små pauser i hverdagen og at det å gjøre ingen ting også er viktig.
Mt Koya
Koyasan er hovedsete til den Japanske Shingon buddhismen, som ble grunnlagt av munken Kobo Daishi (Kukai). I 804 dro Kukai til Kina på søken etter buddhistisk lære. og han etablerte et kloster i Mt Koya i år 816, Kukai sies å ikke være død men i en tilstand av evig meditasjon i påvente a den neste buddha. Munkene setter derfor ut mat to ganger om dagen til Kukai. Mousoulet hvor Kukai hviler tiltrekker seg store antall pilegrimer hvert år og er et av Japans helligste steder. Det er ikke lov å fotografere mausoleet. Ønsker du å lese mer om Kukai og Shingon buddhismen se her LINK
Hovedattraksjonene
Det er to hovedattraksjoner i Koyasan. Det store tempelkomplekset Dai Garan med Shingon sektens hovedkvarter Kongobuji tempelet og Okunoin gravplassen med Kobodaishi Mausoleet hvor Kobo Daishi (Kaiku) ligger gravlagt. I tillegg er det verdt å ta turen til Tokugawake Mausoleet, bygd i 1643 og som tok 20 år å bygge. Dette er gravplassen til den første og andre Tokugawake-shogun. Dette mausoleet ligger litt for seg selv ikke langt fra Fukuchiin. Mausoleet er utrolig flott dekorert og ligger inne i skogen omgitt av høye trær så det er verdt å ta turen hit.
Hvordan kommer du hit og rundt på området
Ta lokal toget fra fra Kyoto til Shin Imamiya stasjonen i Osaka. Derfra er det Limited Express train Koya#3 til Gokurakubashi, endestasjonen, derfra går en kabelbane til Mt Koya og derfra er det en kort busstur inntil tempelkomplekset og gravplassen. Det går buss til de ulike stedene, men vi brukte bena, det er korte avstander. Reisen tar ca 2 timer fra Kyoto.
